Denne web-siden fokuserer mest på lavt stoffskifte og alternativer til syntetisk stoffskiftehormon behandling. Jeg synes allikevel det er verdt å nevne høyt stoffskifte for å gi en sammenheng mellom de mest kjente sykdommene i skjoldbruskkjertelen. Det er også viktig å kjenne til symptomene for høyt stoffskifte, da vi med lavt kan erfare dette om vi skulle få for høye doser med stoffskiftemedisin.

Hva er hypertyreose?

Hypertyreose er en sykdom som skyldes økt produksjon av hormonene tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3), som lages i skjoldkjertelen (tyroidea). Forhøyet T4 og/eller T3 gir forhøyet stoffskifte, og dette kan føre til et mangfold av plager som:

  • Hjertebank og rastløshet
  • Tretthet, slapphet og svakhet
  • Nervøsitet og irritabilitet
  • Vekttap til tross for god matlyst
  • Svetting og varmeintoleranse
  • Menstruasjonsforstyrrelser
  • Stirrende blikk
  • Huden er ofte varm og klam
  • Fin tremor (skjelving)
  • Forstørret skjoldkjertel (struma) er også vanlig

Thyroidea, kjertel

Illustrasjon: Skjoldkjertelen

Hypertyreose er ikke en sjelden sykdom. I følge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag hadde 2,5% av voksne kvinner og 0,6% av menn hatt denne diagnosen. I den samme undersøkelsen fant man at 0,5% av kvinner og 0,1% av menn hadde hypertyreose ved undersøkelsen uten å være klar over det. Sykdommen starter oftest i 20-40 års alderen, men 15% av tilfellene rammer personer eldre enn 60 år.

Årsaker

Graves sykdom er den hyppigste (70-80%) årsaken til høyt stoffskifte blant yngre personer. Ved Graves sykdom danner kroppen antistoffer (TRAS) som etterligner hormonet TSH som normalt stimulerer skjoldkjertelen til produksjon av hormonene T4 og T3. Dermed øker mengden av disse hormonene i kroppen, og stoffskiftet øker. Sykdommen er et eksempel på en såkaltautoimmun sykdom hvor årsaken til antistoffdannelsen er ukjent. Ved Graves sykdom er skjoldkjertelen som regel diffust forstørret. Halvparten får stirrende blikk i den perioden stoffskiftet er for høyt. Det går vanligvis fint tilbake når stoffskiftet normaliseres. 10-15% kan utvikle Graves øyesykdom, som etter hvert kan lede til utstående øyne. Ved tegn til øyesykdom bør man undersøkes av øyelege.

Graves sykdom kan opptre familiært, og kan være forbundet med andre autoimmune sykdommer.

Mild hypertyreose kan skyldes en akutt betennelse i skjoldkjertelen, såkalttyreoiditt. Det finnes flere former for tyreoiditt. Postpartumtyreoiditt forekommer etter fødsel. Tilstanden angis å forekomme hos 5-10%, hyppigst 1-4 måneder etter fødselen. Tilstanden er ofte mild og forbigående, og kan i en kort periode gå over i lavt stoffskifte (hypotyreose) før det hele glir over. 70% av pasienter med postpartumtyreoiditt har positiv familiehistorie eller påvisbare antistoffer mot et stoff i skjoldkjertelen (anti-TPO)

Hashimotos tyreoditt er en annen betennelsestype som er karakterisert ved høyt stoffskifte tidlig i sykdomsutviklingen. Det dannes etter hvert et struma. Etter en tid går tilstanden over i lavt stoffskifte (hypotyreose)

Subakutt (De Quervains) tyreoditt er en tredje type tyreoiditt. Den er virusbetinget og oppstår oftest etter en luftveisinfeksjon. Tyreoiditten gir smerte i skjoldkjertelen fortil på halsen, feber, slapphet, høy blodsenkning og CRP. Det oppstår raskt symptomer på høyt stoffskifte etter som hormoner lekker fra en betent kjertel. Symptomene går som regel tilbake i løpet av noen måneder.

Blant eldre skyldes hypertyreose oftere at deler av skjoldkjertelen mister sin følsomhet for TSH og går over til egen (autonom) produksjon av tyroksin ihormonaktive knuter (toksisk knutestruma eller enkeltknute toksisk struma). I noen områder av verden forekommer jodmangel (ikke i Norge), noe som kan forårsake struma.

Andre forhold som kan forårsake høyt stoffskifte, er medikamenter (amiodaron, overbehandling med tyroksin) og overdrevent inntak av jod (blant annet fra helsekostprodukter).

Hvordan stilles diagnosen?

Sykehistorien med de typiske symptomene gir ofte sterk mistanke om denne diagnosen. Målinger av hormonet TSH sammen med fritt T4 (FT4) vil i de fleste tilfeller bekrefte diagnosen. Påvisning av antistoffer i blodet bidrar til å fastslå årsaken til forhøyet stoffskifte. Andre undersøkelser som kan være aktuelle, er såkaltscintigrafi, som gjør det mulig for legen å se hvor aktiv skjoldkjertelen er i produksjonen av stoffskiftehormoner, og får å avdekke eventuelle hormonproduserende knuter i kjertelen. Ved lavt eller normalt stoffskifte er scintigrafi ikke aktuelt.

Hvordan behandles tilstanden?

Hypertyreose kan behandles med en av tre metoder: (1) medikamenter, (2) radioaktiv bestråling eller (3) kirurgi. Valg av behandlingsmetode avhenger av alder, størrelsen på skjoldkjertelen og den generelle helsetilstanden. Bestråling eller kirurgi ender i de fleste tilfeller med at skjoldkjertelen blir ødelagt, og produserer for lite hormon. Du får da lavt stoffskifte (hypotyreose), og må tilføre kroppen tyroksin daglig i tablettform resten av livet.

Medikamenter

Medikamentell behandling med såkalte tyreostatika er som regel første valg, spesielt hos yngre. Også eldre voksne behandles i noen tilfeller med medikamenter. Medisinen virker ved å hemme dannelsen av tyroideahormonene, og fører til normalisering av stoffskiftet i løpet av noen uker. Som regel fortsettes slik behandling i 6 til 24 måneder. Hos personer med Graves sykdom opplever omtrent halvparten at symptomene senere kommer tilbake, og kurene må da gjentas.

I sjeldne tilfeller (0,1-0,5%) kan medisinen forårsake svikt i produksjonen av blodceller (agranulocytose). Av den grunn er det viktig at personer som behandles med tyreostatika tar kontakt med lege i forbindelse med infeksjoner, spesielt øvre luftveisinfeksjoner - for å få målt hvite blodlegemer.

Betablokkere en en type medisin som ofte brukes til å dempe sjenerende plager som hjertebank og skjelvinger. Ved forbigående betennelser i skjoldkjertelen (tyreoiditt) er dette ofte den eneste behandlingen som kreves, fordi hormonproduksjonen med tiden vil bli normal av seg selv. Behandlingen er kun lindrende, og fortsettes så lenge det er behov for å dempe symptomene.

Radioaktiv behandling

Radiojodbehandling går ut på å tilføre kroppen radioaktivt jod. Siden alt jod samles i skjoldkjertelen, vil dette føre til at kjertelen ødelegges, uten at andre strukturer i kroppen skades. Det er en trygg og god behandling. Behandlingen brukes mest hos kvinner etter overgangsalderen, og hos menn over 40 år når annen behandling svikter. I USA er behandlingen mer utbredt, også i Europa benyttes den nå stadig oftere hos pasienter i yngre aldersgrupper.

Radiojodbehandling er effektiv, sikker og rimelig. Full effekt kommer i løpet av 4-12 uker. 80-90% vil få normalt stoffskifte etter 8 uker med én dose, mens resten vil kreve en eller flere ekstradoser. Behandlingen medfører etter hvert varig for lavt stoffskifte (som behandles med tyroksin tabletter). Bivirkningene er få, og behandlingen øker ikke risikoen for kreft. Barn og unge voksne, eller gravide eller kvinner som ammer, behandles ikke med radiojod.

Kirurgi

Kirurgisk fjerning av skjoldkjertelen (tyreoidektomi) er også en mulighet. Under inngrepet fjernes hele kjertelen. Kirurgi gjøres sjeldnere enn før, men er særlig aktuelt dersom det foreligger svulster i kjertelen, eller dersom strumaet er stort og presser på andre deler av halsen. Kirurgi tilbys også pasienter som er allergiske mot de aktuelle medisinene, og som ikke ønsker radiojodbehandling.

Inngrepet kurerer hypertyreose i mer enn 90% av tilfellene, og fører til varig lavt stoffskifte. Komplikasjoner er sjeldne, men 1-2% kan få skade på recurrensnerven - noe som medfører varig heshet. Det er også en fare for skade av biskjoldkjertlene under operasjon.

Langtidsutsikter

Tilstandens forløp varierer fra person til person. Enkelte blir bra av seg selv, men hos de fleste vil sykdommen fortsette å utvikle seg dersom den ikke behandles. En del av komplikasjonene ved sykdommen vil også kunne vedvare til tross for at sykdommen er under kontroll. De fleste får med tiden lavt stoffskifte, mens et mindre antall kan få tilbakefall av høyt stoffskifte.

Komplikasjoner som øyeplager, hevelse rundt øynene og stirrende blikk er vanlig tidlig i forløpet, og en mindre andel får "utstående" øyne (ved Graves sykdom). Alle med høyt stoffskifte har økt risiko for atrieflimmer, som er en tilstand hvor forkamrene i hjertet slår for fort. Dette gir igjen økt risiko for hjerneslag i de eldre aldersgruppene.

Hvis tilstanden ikke behandles, kan den forårsake eller forverre tilstander somangina pectoris, hjerteinfarkt, hjertesvikt og osteoporose (beinskjørhet).

Å leve med hypertyreose

De fleste vil bli friske etter behandling. Men tilbakefall er ikke uvanlig, spesielt hos dem som kun er behandlet med tabletter. Mange utvikler varig for lavt stoffskifte, og er avhengig av å tilføre stoffskifte-hormon som tabletter en gang om dagen resten av livet.

Artikkelen er lånt av NHI:https://nhi.no/sykdommer/hormoner-og-naring/skjoldkjertelsykdommer/hoyt-stoffskifte-hypertyreose/