Det finnes en tilstand hvor blodprøver viser at stoffskiftet er på grensen til å være for lavt, men hvor det ikke er noen tydelig symptomer eller plager forenlig med lavt stoffskifte. Denne tilstanden kalles subklinisk hypotyreose. I noen tilfeller vil dette gå tilbake av seg selv, men i andre tilfeller anbefales behandling med stoffskiftehormoner.

Tekst er lånt fra: http://nhi.no/pasienthandboka/sykdommer/hormoner-o...

Les også: Truende lavt stoffskifte

Subklinisk betyr at det ikke gir symptomer, og heller ikke er mulig å oppdage ved vanlig legeundersøkelse. Tilstanden påvises ved at TSH er lett forhøyet, som om hjernen mener at stoffskiftet er for lavt, mens stoffskiftehormonet T4 er normalt. Dette er en situasjon man kan oppdage dersom det tas blodprøver for å undersøke stoffskiftet hos friske personer uten plager. Men pasienten kan også ha vage og diffuse plager som tretthet, uopplagthet, slitenhet. Slike plager kan være forårsaket av lavt stoffskifte, men er også vanlig forekommende hos personer med normalt stoffskifte. I slike situasjoner er det vanlig å sjekke stoffskiftet for å bekrefte eller utelukke lavt stoffskifte.

Det har vært mye diskusjon om hvorvidt denne tilstanden, med normalt FT4 men lett forhøyet TSH, skal behandles. I noen tilfeller vil en slik tilstand gå tilbake til det normale uten noen form for behandling. I andre tilfeller er dette et tegn på at lavt stoffskifte er under utvikling.

Tilstanden er forholdsvis hyppig. I den såkalte HUNT-studien fra Nord-Trøndelag fant man at 3,7% av mennene og 5,1% av kvinnene som ble undersøkt hadde subklinisk hypotyreose. Tilstanden blir hyppigere med økende alder, og ble funnet hos ca. 10% av alle over 80 år.

Behandling

Subklinisk hypotyreose kan være en forløper til, eller et tidlig stadium av et sikkert for lavt stoffskifte (hypotyreose). Det viser seg at ca. 3-4% av alle med normalt FT4 og forhøyet TSH vil få sykdommen hypotyreose hvert år framover. Det er grunnen til at man anbefaler å følge opp subklinisk hypotyreose med måling av stoffskifteprøver 1-2 ganger hvert år. Hos noen forsvinner tilstanden av seg selv, og hos noen forblir TSH forhøyet uten at stoffskiftet noen gang blir for lavt.

Etter hvert er det blitt enighet om at noen pasientgrupper med subklinisk hypotyreose bør behandles. Dette gjelder gravide kvinner, eller kvinner som er under behandling eller utredning for barnløshet. Lave stoffskifteverdier kan være skadelig for fosterutviklingen, og kan svekke fruktbarheten.

Det anbefales også å behandle SH hos personer som har en tydelig forhøyet risiko for å få koronar hjertesykdom (angina, hjerteinfarkt), fordi lavt stoffskifte øker nivået av de uheldige fettstoffene i blodet.

Subklinisk hypotyreose bør også behandles hos personer som søker lege og som har symptomer som kan være forenlig med lavt stoffskifte - som for eksempel slitenhet, tretthet, treg mage, depresjonstendens. Det anbefales også behandling ved påvist SH hos personer med forstørret skjoldkjertel (struma), og etter gjennomgått skjoldkjertelbetennelse. Kvinner som får skjoldkjertelbetennelse etter fødsel (postpartum tyreoiditt) og har SH anbefales også behandling med tyroksin. I tillegg bør man behandle alle der TSH i to eller flere prøver måles til å være høyere enn 10 mIE/L, selv om de ikke har plager.

Hjelper det å behandle?

Forskningen på dette området gir ikke entydige svar. Det er som sagt funnet at 3-4 % av pasientene med subklinisk hypotyreose hvert år utvikler for lavt stoffskifte. Dersom man behandler, forebygger man denne utviklingen. Men om det er noen nytte på lengre sikt av å behandle så tidlig er ikke avklart.

Det er funnet at spesielt høye TSH-verdier fører til økt risiko for komplikasjoner. Det er grunnen til at man anbefaler behandling til alle som har TSH høyere enn 10 mIE/L, selv om de ikke har symptomer. Hos gravide, eller hos kvinner med fertilitetsproblemer gis behandling fordi tyroksinmangel kan gi betydelig skade hos fosteret.

I noen situasjoner, med små utslag i blodprøvene og vage symptomer, kan både pasient og lege være usikker på nytten av behandling. I slike tilfeller kan man bli enig om en såkalt prøvebehandling. Det vil vi at man behandler i 9-12 måneder, og deretter gjør en vurdering av nytten. Dersom pasienten føler tydelig framgang, fortsettes behandlingen. Dersom man ikke kan registrere noen sikker bedring, kan behandlingen avsluttes og nye prøver kontrolleres etter noen måneder.

Argumentene mot å behandle er kostnadene, og vissheten om at man vil komme til å behandle noen mennesker til ingen nytte. Hos eldre tyder forskningen på at behandlingen kan være skadelig, blandt annet med økt fare for å utvikle hjerte-rytme forstyrrelser, hyppigst forkammerflimmer (atrieflimmer). Oppfølging og kontroller er nødvendig enten man velger å behandle, eller velger å avvente utviklingen.

Hvordan styres kroppens stoffskifte?

Kroppens stoffskifte reguleres nøye gjennom et samarbeid mellom senter i hjernen (hypotalamus), hjernevedhenget (hypofysen) og skjoldkjertelen (tyreoidea). Det er i hovedsak to hormoner som styrer stoffskiftet, tyroksin (T4) og thyreoidea-stimulerende hormon (TSH).

skjoldkjertelsykdom
Animasjon om skjoldkjertelsykdom

I skjoldkjertelen dannes hormonet tyroksin som stimulerer cellenes og dermed kroppens stoffskifte. Egentlig er det hjernen som til enhver tid "måler" stoffskiftet og tyroksinmengden i blodet. Finner hjernen ut at det trengs mer tyroksin, skiller den ut økte mengder av hormonet TSH fra hypofysen. TSH stimulerer skjoldkjertelen til å lage mer tyroksin. Ved langvarig lavt tyroksin i kroppen vil økte mengder TSH vedvarende stimulere skjoldkjertelen, og den kan da vokse og bli synlig større (struma).

Skjoldkjertelen kan angripes av antistoffer (anti-TPO) som over tid kan redusere kjertelens evne til å lage tyroksin. TSH vil etter hvert begynne å stige, og stimulere kjertelen til å produsere mer tyroxin. Men i en skadet kjertel kan produksjonen bli mangelfull på tross av maksimal stimulering.

Egen merknad

Leser "Hvordan styres kroppens stoffskifte?" som er skrevet i Pasienthåndboken at de glemmer T3 hormonet i beskrivelsen av hormoner som er med på kroppens stoffskifte. Dette er etter egen erfaring en veldig seriøs "forglemmelse". 

T4 hormonet (Thyroxin) er lagrings hormonet mens T3 er det aktive, potente hormonet. Fritt T4 (FT4) og Fritt T3 (FT3) er delen av det totale hormonet som kroppen bruker i stoffskiftet. FT4 er transporten, mens FT3 er det aktive hormonet.

Egen erfaring med Subklinisk hypotyreose

Undertegnede ble selv diagnosert med Hashimotos thyreoiditt og Subklinisk Hypotyreose.

Det stemmer IKKE at dette er symptomfritt, men det stemmer slik det er beskrevet ovenfor med hvordan blodprøvene ser ut. TSH er lett forhøydet (noe over normalområdet) og FT4 er ned mot nedre normalområde eller akkurat under (ovenfor står det at T4 er innenfor normalområdet).

Hos meg var verdiene:

  • TSH - 6,5 (normalområdet var 0,35 til 5,5)
  • FT4 - 14,9 (normalområdet var 11 til 23)
  • FT3 - 3,5 (normalområdet var fra 1,5 til 3,0) - så her var jeg lettere forhøyet!
  • Anti-TPO - 121 (normalområdet er mellom 0 og 60) - tegn på Hashimoto's thyreoiditt
  • Anti-TG - 264 (normalområdet er mellom 0 og 280) - tegn på bekreftelse av Hashimoto's thyreoiditt

Disse blodprøvene ble tatt i Nederland med nederlandske normalområder.

Med disse prøvene samt mine symptomer var nok til å gi meg diagnosen Hashimoto's Thyreoiditt (ultralyd bekreftet dette) samt Subklinisk hypotyreose. Skulle jeg slutte med medisiner i dag så vil blodprøvene vise full hypotyreose hos meg.